I Joh 20.19 kan vi lese om disiplene som hadde lukket seg inne av frykt for jødene, men da Jesus viste seg for dem der etter hans oppstandelse møter han dem med «fred være med dere«.
Etter noen år på veien med evangeliet, og mange besøk i forskjellige leirer har jeg vært så heldig og truffet mange herlige mennesker. Det som har undret meg mer og mer denne tiden er hvor engstelige mange mennesker er, jeg tenker først og fremst på dette med og være et vitne.
Mange kurser og seminarer er holdt, hvor vi skal bli «bedre» sjelevinnere. Seminarene er en slags «høydare» og de aller fleste lover Gud at, nå Gud, kan du regne med meg for nå kan jeg dette. Straks de kommer hjem til sitt faller de på en måte ned igjen.
Hva er dette?
Disiplene i Joh.20.19 lukket seg inne p.g.a frykt for jødene, frykt, et ord som mange vet hva er. Idag er det nok også endel av dette, men en anderledes frykt. Det kan være frykt for hva andre sier og mener om deg om du forteller dem om Jesus, dette tror jeg er noe av det mest vanlige. Men etter et seminar eller ti, så har VI plutselig blitt så flinke.
Jesus kom selv og åpenbarte seg for dem, for Han visste at det er det eneste som holder. Åpenbaring av Jesus.
Et personlig møte med Jesus halleluja. Jesus sier også «vær ikke bekymret for noe» det er ikke alltid like lett, nei.
Men et møte med Jesus hvor han viser oss, jeg var død, men er levende. Altså kanskje det som mange mennesker frykter mest «døden» har Jesus seiret over.
Den som tror på meg skal leve om han enn dør.
Disiplene fikk møte personlig den oppstandne Kristus, da forstod de at selv ikke døden hadde noe makt over han.
Bror og søster, Jesus hilser oss med fred, da ble disiplene glade, halleluja.
En annen ting er frykt for hva som vil skje i vårt vakre land med muslimer som inntar vårt land, og økonomien, hvordan skal det gå med alt dette? Da kan vi høre noen ganger rundt forbi at vi må ut å krige, vi må be mer, vi må vite at det er vi som må må må, og når vi har fått all denne innformasjonen så klappes det i salen i en stor begeistring, djevel, nå må du bare passe deg for her kommer vi. Etter fire uker lukker vi igjen dørene p.g.a. frykt.
Men et møte med Jesus, den oppstandne, da blir vi glade. Da trenger ikke vi gjøre alt, men Han virker i oss.
Hvorfor skriver du dette Haakon?
Er det for og rakke ned på kursene og seminarene?
Eller har du Haakon mistet troen på seier?
Nei ingen av delene.
Men jeg har bare en løsning etter å sett så mange kristne som har mer enn nok med å prøve og holde seg oppe, Jesus, åpenbart ved sitt ord og sin ånd. Hvordan kan man sende ut mennesker som har mer enn nok med og holde hode over vannet?
Hvordan kan man sende ut mennesker som har styrket «jeg’et» på alle kursene?
Jesus sier i v.21 «likesom Faderen har utsendt meg, sender også jeg dere»
for et privilegium, han kan bruke oss og han vil bruke oss. Jesus sier da før han farer opp til sin far (fritt oversatt) men dette greier ikke dere, dere trenger kraft, amen.
Bli i byen inntil kraften, Ånden kommer.
Dette er det vi trenger Den Hellige Ånds kraft over forsamlingen og møtene våre, men det brenner opp alt det menneskelige.
Da står det bare en igjen og det er Jesus.
I han seirer vi, for han har overvunnet verden og alt som er i denne verden.
Bror og søster, vær frimodig, han som er i deg vil åpenbare (vise) seg for deg. Da blir det en glede, en himmelsk glede som overgår alt hva du måtte møte på.
Du som føler at du er i dalen, Herren har kontroll, han slipper deg ikke eller forlater deg ikke.
Han elsker deg så høyt at han lot naglene gå igjennom sine hender og føtter, han tok din og min plass. Det var vi som skulle hengt på korset, men mens vi var fiender imot Gud, mens vi var syndere gav han sitt liv for oss.halleluja.
Hvor meget mer skal han ikke ta hånd om oss etter at vi er blitt forlikt (ett) med Gud ved hans sønns død.Jes.41.10 og Jes.43.1-2