Guds fred!
Som en del av dere har fått med seg, begynner jeg nå etter sommerferien å reise en del. Jeg har erfart noe i en lengre tid, som jeg ønsker og gjøre noe med, med Guds hjelp. Har jo reist noe, mens jeg har vært en del i Oslo.
Det er veldig mange mennesker som har så vanskeligheter med å tro at Gud har tilgitt dem, og at Gud elsker dem. Mange mennesker kommer på en måte ikke lenger, de sitter fast. Har hatt «for mange samtaler» med mennesker som er så fortvilet, og ber hele tiden om at Gud må rense og tilgi, rense og tilgi, dette er egentlig manges kristen liv.
Slik skal det ikke være. For Jesus, han har ordnet alt. Heb.9.12 sier: med sitt eget blod gikk han inn i helligdommen en gang for alle, og fant en evig forløsning.
Heb.10.9-10 sier:se jeg kommer for å gjøre din vilje. Han tar bort det første, for og la det andre stå fast. Ved denne vilje, er vi blitt helliget ved at Jesu Kristi legeme ble ofret en gang for alle.
Ved Jesu forsoningsverk på Golgata, tok han bort, tok han bort, tok han bort, all vår synd. Men Haakon, synder aldri du, jo, men jeg har en som går i forbønn for meg, og om jeg synder, så er Gud trofast og rettferdig.
Det er en som har sagt engang, du kan ikke hindre at en fugl flyr over hodet ditt, men du kan hindre fuglen og bygge redet på hodet ditt. Veldig mange føler seg elendige, for de har tenkt den og den tanken, det er ikke lett å få stoppet, men jeg er sikker på at de tankene for ikke lov til og bli produsert ut, ved at man gjør det man tenker. Og hvor lenger tiden går, er ikke dette noe problem.
Ved at vi holder oss i bibelen, så holder bibelen oss på veien. Mye av forkynnelsen omhandler hvor syndige vi er, og at vi må virkelig ta oss sammen, den slags forkynnelse skaper ikke noe annet enn fordømmelse og mørke, tunge skyer over kristenheten.
Vi har nødt for å legge frem vår nye identitet i Kristus. Hvordan Gud, den helt igjennom hellige Gud, som er uoppnåelig for mennesker å komme til egentlig ser på oss. Hvordan kan mennesker, som er i utgangspunktet syndere, komme til Gud, leve for Gud, og at attpåtil Gud leve i oss. Ene og alene for Gud ser ikke lenger noe synd på oss, eller i oss.
Dette er den nye pakt, vi i Han, og Han i oss, forenet, gjort ett med Han ved Hans sønns død og oppstandelse. Dette er noe hver enkelt av oss må tro. Jeg våger å tro dette, derfor er jeg også så veldig glad og begeistret over Jesus, for dette er hans verk, ikke mitt.
Hvordan ser Gud på oss? I høysangen finner vi noe av det fineste og beste, når det gjelder akkurat dette. La meg ta et utdrag fra høysangen for dere. Hvordan forholdet mellom oss og Herren Jesus, vår brudgom egentlig er.
Høysangen 2.8-10Hør, der er min elskede! Se, der kommer han springende over fjellene, hoppende over haugene. Min elskede ligner en gaseller eller en ung hjort. Se, der står han bak vår vegg. Han kikker inn gjennom gluggen, han gløtter inn gjennom gitteret. Min elskede tar til orde og sier til meg: stå opp min kjæreste, DU MIN FAGRE, og kom ut.
Halleluja, i Kristus, er du Guds fagre, en lysthage er du Høys.4.13
Dette forholdet er nå, har du sagt ja til Jesus, er du en skjønnhet for Gud, og Gud kunne dermed ikke noe annet enn å gi deg alle ting ved sin sin elskede sønn Jesus Kristus. Dette velger jeg å leve i, og dette er gratis for alle mennesker.
Ta imot denne største gaven som noensinne er gitt til menneskeheten. Dette gjør oss helt frie, for den sønnen får frigjort, blir virkelig fri.
HAN ELSKER OSS, DET ER HEMMELIGHETEN
.
Husk alltid: Kristus i oss, håpet om herlighet.